En dag i parken
Jeg husker den dagen vi var i parken, min datter og jeg. Hun var fire år gammel, og vi hadde akkurat fått vite at vi skulle flytte til en ny by. For henne var denne nyheten som et tordenskrall fra en klar himmel. Jeg kunne se forvirringen i øynene hennes. Hvordan kunne jeg hjelpe henne å forstå og forberede seg på denne store livsforandringen?
Å snakke om det
Det aller første jeg gjorde, var å sette meg ned med henne og snakke om det som skulle skje. Jeg prøvde å forklare på en enkel måte hva en flytting innebærer og hvorfor vi skulle flytte. Barn opplever overganger som store og skremmende, men ved å bruke enkle ord og gi dem tid til å stille spørsmål, kan vi hjelpe dem å forstå. På overgang.no fant jeg mange nyttige tips til hvordan man kan snakke med barn om store forandringer. For eksempel kan det å bruke leker og fargerike bøker gjøre samtalen lettere og mer forståelig.
Skape forventninger
Neste steg var å gjøre den nye byen spennende for henne. Vi begynte å se på bilder av den nye leiligheten og den nye skolen. Vi laget en liste over ting vi gledet oss til å oppdage sammen. Dette skapte en følelse av forventning og eventyr, i stedet for bare frykt og usikkerhet. Jeg tok henne med på en virtuell tur gjennom Google Maps, og vi fant sammen en lekeplass som så veldig spennende ut.
Involvering og ansvar
Barn føler seg ofte mer trygge når de får ta del i prosessen. Jeg lot henne være med å pakke ned sine egne leker og klær. Vi laget en nedtellingskalender hvor hun kunne krysse av dagene frem til flyttedatoen. På denne måten ble hun en aktiv deltaker i sin egen overgang, og det gjorde henne mer komfortabel med hva som skulle skje.
Ritualer og rutiner
En annen viktig ting er å holde fast ved kjente ritualer og rutiner. Selv om vi skulle flytte, fortsatte vi med våre kveldsritualer som å lese en bok sammen før leggetid. Dette skapte en følelse av kontinuitet og trygghet i en ellers kaotisk tid. Jeg fant også mye nyttig informasjon om barnerutiner på overgang.no, som hjalp oss å skape en mykere overgang.
Åpen kommunikasjon
Jeg lærte også hvor viktig det er å holde linjene for kommunikasjon åpne. Jeg forsikret henne om at hun alltid kunne komme til meg med sine bekymringer og spørsmål. Vi hadde jevnlige “følelsessamtaler” hvor hun kunne uttrykke hva hun følte uten å bli avbrutt eller dømt. Dette hjalp henne å bearbeide sine følelser og ga henne en måte å håndtere overgangen på.
En ny begynnelse
Da flyttedagen kom, var hun mye mer rolig enn jeg hadde forventet. Vi hadde forberedt oss godt, og hun visste hva som skulle skje. Den første uken i den nye byen var selvfølgelig utfordrende, men jeg kunne se at hun begynte å tilpasse seg. Vi besøkte den spennende lekeplassen vi hadde sett på før, og det ble raskt en favoritt.
Livets overganger kan være vanskelige for små barn, men med litt forberedelse, åpen kommunikasjon og en dose eventyrlyst, kan vi hjelpe dem å navigere gjennom dem med større trygghet og selvtillit. Det er ikke alltid lett, men det er absolutt verdt det.
