Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /var/www/hotelappelviken.se/mammaogpappa.no/wp-content/plugins/essential-grid/includes/item-skin.class.php on line 1422
Et enkelt grep for din mentale helse – mammaogpappa.no

Denne artikkelen inneholder annonsert innhold.

 

Det er viktig å huske på sin egen mentalhelse selv om man er en forelder. Foreldre blir utsatt for en annen type mental stress. Vet du hvordan du reagerer på stress? Noen responser på stress skjer automatisk uten at man aktivt tenker over hvorfor man gjør akkurat det man gjør.

3 responeser

 

Stilt overfor en vanskelig eller farlig situasjon, enten den situasjonen er fysisk eller mental, har mennesker en tendens til å gjøre en av tre ting:

  1. Velge å kjempe mot situasjonen. Det vil i klar tekst bety at man gjør hva som helst for å hindre eller stoppe den farlige situasjonen.
  2. Velge å rømme fra den aktuelle situasjonen. Det betyr at man ønsker å sørge for at det er så stor avstand som mulig mellom en selv og den situasjonen man oppfatter som truende.
  3. Velge å ikke foreta seg noe som helst. Da velger man rett og slett å stå på stedet hvil og vente på at den aktuelle situasjonen endrer seg.

 

Hvilken av disse responsene en person gjør automatisk vet man faktisk ikke før personen står i en situasjon som personen opplever som truende eller krevende. Det er noe av grunnen til at militære styrker verden over har treninger og øvelser der personer blir satt på harde prøver. De ønsker å finne ut hvordan en person kommer til å reagere i en krevende situasjon.

 

Mange mennesker er klare over dette. Det er en grunn til at noen av navnene på disse øvelsene har blitt allemannseie.

 

Daglig mentalt stress

Det mange ikke er klar over, er at en person kan oppleve de samme responsene dersom de blir utsatt for relativt hardt mentalt press over relativt lang tid.  Hva kan være et eksempel på dette? En eksamensperiode mens man er under utdannelse er et typisk eksempel som så og si alle kan kjenne seg igjen i.

 

En eksamensperiode har en kjempefordel når det kommer til mental helse: Den har en sluttdato. Den dagen du har din siste eksamen i et semester, er eksamensperioden din ferdig. Da kan man senke skuldrene og ta seg noen dager fri.

 

Hva gjør man når det ikke er en bestemt sluttdato?

 

Det finnes situasjoner der man er under mentalt stress som ikke har en bestemt slutt dato. Hva bør man gjøre da for å ta best mulig vare på sin mentale helse?

Man kan faktisk gjøre ganske mye. Den enkleste metoden er å sette sin egen “sluttdato”.

 

Lag en avtale med deg selv om at når du er ferdig med en krevende oppgave eller tidsperiode skal du unne deg noen opplevelser du har ønsket deg lenge. Et lys i enden av en tunnel.